326
post-template-default,single,single-post,postid-326,single-format-standard,wp-custom-logo,theme-stockholm,woocommerce-no-js,codesigner,wl,woocommerce,stockholm,tribe-no-js,tec-no-tickets-on-recurring,tec-no-rsvp-on-recurring,select-theme-ver-9.6,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode_footer_adv_responsiveness,qode_footer_adv_responsiveness_1024,qode_footer_adv_responsiveness_one_column,qode_menu_center,qode-mobile-logo-set,qode-elegant-product-list,qode-single-product-large-gallery-type,qode-single-product-thumbs-below,elementor-default,elementor-kit-2481,elementor-page elementor-page-326,tribe-theme-stockholm

hónap verse // január

Tor Ulven

A nap erősebb…

A nap erősebb
volt nyáron,

mint mi, ugye emlékszel. Túl sok,
ami bennünk van.

Az üres intenzitástól

sosem látott tölgyfák hajtanak ki a földből,
egy növény súlya, és szemben
a nehézségi erő,

a Stonehenge ahogy
föléd tornyosul,

vagy ahogy félmeztelen
emberek
állnak

fél lábbal kint
a sírból
középkori oltárképeken. Meglepetten

néznek körbe
először
egy világban, ami már régóta

nincsen.

(1987)

Vajna Ádám fordítása

Tor Ulven

Solen var sterkere…

Solen var sterkere
enn oss

i sommer, husker du. Vi inneholder
for mye.

Den tomme intensiteten

folder usette eiketrær
ut av jorden, en vekstens tyngde, motsatt
tyngdekraften,

slik Stonehenge reiser seg
og blir stående

over deg, slik halvnakne
mennesker
står

med det ene benet mot kanten
av graven
på middelalderske altertavler. De ser seg

forundret omkring
først
i en verden som lenge nå

ikke er til.

Tor Ulven: Det tålmodige. Oslo: Gyldendal, 1987, 53–54.